Nyhetsbrev desember 2020

Denne gangen da jeg skulle reise til Kenya møtte jeg veldig mye motstand. Korona situasjonen både i Norge og i Kenya gjorde ikke situasjonen bedre og mange frarådet meg fra å dra. Det ble så ille til slutt at jeg begynte å lure på om det var riktig av meg å dra og tvilen gnagde i hjertet.

Men bønn til Gud og ett veldig klart bønnesvar gjorde meg trygg på at det var Hans vilje at jeg skulle dra og 27. August satte jeg meg på flyet til Kenya. Denne gangen alene.

Og denne tiden i Kenya har vært veldig spesiell. Herren har virket på en så spesiell måte som jeg aldri har opplevd før. Hans godhet og velsignelser har bare strømmet gjennom livet og fyllt mitt hjerte med så mye takknemlighet og glede som ikke kan forklares.

Flom
Flomsituasjonen i Budalangi og Nyambare har virkelig vært ille dette året og situasjonen for befolkningen var vanskelig. De regnet med at ca 65 000 personer var berørt denne gangen. Corona restriksjoner, diker som ble ødelagt og som igjen resulterte i flom, ødelagte hus, ødelagte avlinger, lite mat å spise, ikke rent vann og malaria og vannbårne sykdommer florerte. Selv da jeg flere måneder senere besøkte noen av disse områdene stod fortsatt flere områder under vann og det var sjokkerende å se hvordan det så ut. Fortsatt bodde folk på skoler og i teltleire i nærheten og enkelte hadde bodd der siden februar.

Det var virkelig tøft å se hvordan hele den lille landsbyen i Mau Mau var totalt ødelagt etter flommen. Vi brukte båt for å komme inn og det var som å se en forlatt spøkelses by. Alle husene og butikkene i landsbyen var ødelagt og folkets livsgrunnlag totalt i ruiner. En ting innser jeg nå, - jeg hadde aldri taklet å være her under den verste flommen da enda flere områder sto under vann. Dette var virkelig tøft å se.

Vi besøkte også noen skoler hvor folk bodde. Mange spurte om vi ikke kunne skaffe dem noe mat da de ikke hadde fått noe form for hjelp tidligere og de var sultne. Dessverre måtte vi skuffe dem, denne gangen hadde vi ingen ting å tilby dem.

Skoler og teltleire
Store ødeleggelser etter flommen tvang mange til å søke tilflukt på skoler og i teltleire. Mange av teltene var i så elendig forfatning at de knapt nok gjorde noe særlig nytte, spesielt når det regnet, men hva skal en stakkar gjøre når de ikke har noen andre alternativer? Andre hadde søkt tilflukt på skolene i nærheten hvor de sov på gulvet i klasserommene. Det var en situasjon av hjelpeløshet og fortvilelse blant befolkningen. I ett klasserom hvor vi hilste på folket, bodde det 18 voksne og mer enn 20 barn. Der var det trangt om plassen. Ikke nok med det, men folk hadde prøvd å redde det lille de hadde av eiendeler og dette oppbevarte de også i klasserommene.

Bare på Nyambare secondary-, primary school, misjonsstasjonen og i teltleire på Nyambare Hill var det 1200 familier, dvs ca 5 000 personer som hadde søkt tilflukt. Også i vårt gamle hønsehus hvor vi pleier å ha barnegruppa vår hadde en en familie flyttet inn. Dette rommet var ikke mye egnet til dette da halve veggen kun er dekket av netting og det var iskaldt for familien på natta. Det var også tjukt av malaria mygg som ikke hadde noe problemer med å komme inn.

Småbruk
På Nyambare disponerer vi ett større område som nå har blitt omdannet til ett lite småbruk. Mens vi har vært i Norge har gutta våre bygget hus til dyra våre og nå har vi 18 sauer, 12 geiter, 3 griser, 1 okse + noen kuer på beite og 10 bikuber.

Vi har også mange appelsin trær, bananer, papaya, mango og avocado trær og her dyrkes det forskjellige typer grønnsaker for salg. Noe av plantene blir gitt til familier som blir lært opp i å dyrke mer grønnsaker, ikke bare mais og bønner som er mest vanlig. Utfordringene guttene våre har er å lære de til å vanne plantene og det er ikke alltid så enkelt. Jeg er virkelig stolt av hva disse gutta våre har fått til på noen få måneder.

Gabriel velsigner maten før den blir delt ut

Jeg er så imponert over alle dere som har vært villige til å hjelpe flomofrene med mat. Helt utrolig, nesten ikke til å fatte denne velvilligheten dere har vist i denne vanskelige situasjonen for befolkningen i Budalang/Nyambare området.

Matutdeling
Flom situasjonen i Nayambare og Budalangi området førte til store problemer for befolkningen. Da markeder var stengt pga korona og mat tilførselen fra Uganda var stoppet opp fordi grensene var stengt, fantes det omtrent ikke mat og få tak i og folk sultet. De var så desperate av sult at noen av de hadde trasket rundt i gjørma ute på jordene for å se om de kunne finne noe å spise. Noen var så ”heldige” at de fant noen råtne søtpoteter som de tilberedte til lunch, så behovet for mat var stort.

Via en facebook innsamling greide vi å samle inn fantastiske 125 000 kroner til mat og for dette kjøpte vi inn 29 tonn med mais som ble fordelt på 2100 familier. Dvs omtrent 7200 personer. Hver familie fikk 5-25 kilo mais hver avhengig av størrelse og behov.

Det var godt å få være med å dele ut all denne maten da mange ikke hadde spist på flere dager. Enkelte greide ikke en gang å vente til matutdelingen var ferdig før de var i gang med å tilberede maten. Barna var så sultne at de til og med begynte å spise på den råe, tørre og harde maisen som ble delt ut.

Medisinsk hjelp til flomofre
Flommen i Budalangi førte til mye sykdom blant befolkningen, spesielt malaria og vannbårne sykdommer. Med god hjelp fra leger og sykepleiere fra Nyambare sykehus fikk vi mulighet til å hjelpe disse syke på Nanjomi dikene. Dette er det stedet som var mest isolert under flommen. Tidligere delte vi ut mat til 240 familier som bodde i telt på dikene, nå var det medisinsk hjelp de trengte.

Det var mange som møtte opp på Nanjomi primary school for å få hjelp og jeg skal hilse så mye fra de syke å takke dere alle for den hjelpen dere har gitt og som har gjort det mulig for oss å hjelpe disse flomrammede med mat og medisiner

Husbygging
Etter hvert som flomvannet begynte å trekke seg tilbake kom også behovene for hjelp mer tilsyne. Utrolig mange hus var totalt ødelagt og spørsmålet som nå begynte å dukke opp var, hvor skulle de nå gjøre av seg nå når de ikke lenger hadde noe hjem å flytte tilbake til?

Det var så vondt å høre om hvordan gamle, utslitte bestemødre med ansvar for sine barnebarn, satt der redde og fortvilet og ante ikke hvor de skulle gjøre av seg. Tenk den hjelpeløsheten og fortvilelsen de følte på. Vi greide ikke å sitte der uten å prøve å hjelpe til.

Igjen ble facebook til stor hjelp. Folk var fantastiske og takket være den flotte responsen kunne vi tilslutt overføre 200 000 kroner til hus og for dette greide vi å bygge og reparere 41 hus. Helt fantastisk for en giverglede midt i korona krisen.

Takknemlighet
Fortvilelsen var stor da denne bestemoren fikk beskjed om å flytte ut av skolen som hun og barnebarna hadde bodd i siden april, fordi skolen skulle åpne igjen for elevene og de ikke lenger hadde noe hus å flytte tilbake til.

I rekordfart fikk vi bygget ett nytt hus til familien og samme dag som de måtte flytte ut av skolen, stod huset ferdig. Tenk å kunne flytte inn i ett nytt hus igjen, noe som for noen dager siden bare hadde vært en drøm. Skal si det var stor glede og takknemlighet da bestemor, 5 barn og en blind søster av bestemoren kunne flytte inn.

Tur til Iyanga i Yala-sumpen
Så vakkert, fredfylt og beroligende og samtidig en så stor tragedie for befolkningen der hvor båten skled sakte gjennom denne glitrende “innsjøen” omgitt av alle disse vakre blomstene skulle det egentlig vært frodige jordbruksområder. Nesten ikke til å fatte at det er sant, men før flommen kom i april i år stod det flotte mais åkrer der som nesten var klare for innhøsting og nå var alt dekket av vann. Bare noen ødelagte bananplanter her og der står igjen ellers er det ingen ting som minner om at det bare for noen måneder siden var frodige åkre der.

Tidligere brukte vi motorsykkel for å komme oss til skolen i Bubamba og videre gikk turen til fots inn til Iyanga. Nå måtte vi bruke båt og turen tok 2 timer en vei. Utrolig vakkert og fredfylt, men altså en stor tragedie for befolkningen her. Eneste trøsten var at der de tidliger høstet mais og søtpoteter kunne de nå fiske og ta med litt mat hjem til familien.

Men det er ikke bare idyllen å padle gjennom disse områdene. På turen passerte vi både busker og kratt og slangene stortrives der. En båt full av skole elever fikk en slange inn i båten og det oppstod full panikk og båten veltet. Heldigvis var det såpass grunt der at de alle ble reddet.

Eldretreff
Når vi har reist rundt for å se på husene som har blitt bygget har vi møtt mange ensomme, gamle bestemødre. “Alle” klager de på vondter både her og der. Disse gamle sitter bare der, ensomme og forlatt i sine hjem. Vår kjære og uunværlige medarbeider Caren, alltid full av nye ideer kom med ett forslag: Hvorfor ikke samle noen av de på Nyambare en gang i måneden, servere de te og noe å spise, prate med de og vise de omsorg. Som sagt, så gjort og til nå har vi hatt 2 samlinger og det er tydelig at disse samlingene har blitt veldig populære.

På siste samling møtte det opp 80 personer, av dem var det 32 menn. De ble alle hentet med bil da helsa ikke akkurat var blant den beste. Det ble en del turer fram og tilbake for å få hentet alle og i mellomtiden ble det server te og brød etterhvert som de kom. Ettersom dette var eldre med en del helseutfordringer kom det noen fra Nyambare sykehus for å utføre en sjekk på de som trengte det og vi måtte vi sende 22 av dem ned for å behandling på sykehuset. De fleste hadde malaria eller høyt blodtrykk. Noen av de faretruende høyt.

Det var veldig mye sang på begge samlingene våre. Disse mennene var så ivrige og satte i gang den ene sangen etter den andre. Virkelig gøy å se dem. Når vi har en slik samling er det også viktig å dele Guds ord, så det var også satt av god tid til det. Etterpå fikk de server god mat og brus. Maten bestod av 2 typer fisk, lever, kjøtt, ugali, chapatti og lokale grønnsaker. Etter å ha fått server brød og te, skulle en tro at de ikke orket så mye, men den gang ei. Blir virkelig forundret over hvor mye de greier å få ned.

Vi hadde en veldig flott stund sammen. Tydelig at en slik samling virkelig betyr mye for dem. Mange stod fram og fortalte hvordan de sitter hjemme ensomme og forlatt uten mulighet til å gå og besøke kjente pga dårlig helse. Nå traff de mange gamle kjente som de ikke hadde sett på flere år. Det var veldig moro å se disse slitne, oppglødde og glade gamle damer og menn da de dro hjem etter denne stunden sammen. Skulle ikke tro det var de samme som hadde kommet noen timer tidligere. Dette hadde virkelig kvikket dem opp.

Disse samlingene var så vellykket av vi vil prøve å få dette til hver måned framover.

Ungdomstreff
Vi pleier å få fast en sum penger av en fadder som vi skal bruke til arrangere noe for barna. Denne gangen arrangerte vi ett treff med ungdommer fra secondary school. 59 ungdommer møtte opp på vår samling og de fleste av de var ikke “våre ungdommer”.

Kennedy en av våre gutter som studerer til helsearbeider ledet samlingen. De tok fram forskjellige emner og problemer som de møter i hverdagen og hvordan de skulle løse dette. Tilslutt pratet de mye rundt seksuelle trakasseringer, hvordan både jenter og gutter skulle oppføre seg mot hverandre og de kom med en sterk appell til guttene om ikke å krenke jentene seksuelt. En kom også med en oppfordring til de andre ungdommene om ikke bare å være en søndags kristen med også leve som en kristen i hverdagen.

Han henvendte seg også til jentene om å kle seg anstendig og ikke slik at de ble til en fristelse for guttene. Ungdommene var veldig fornøyd med denne samlingen hvor de kunne snakke sammen og komme med råd til hverandre og de spurte oss om vi ikke kunne ha flere slike samlinger.

Etterpå var det mye sang av ungdommene, taler og god mat. Til avslutning delte vi ut 50 bibler til de som ikke hadde fra før. Dette var en gave fra en liten misjonsforening i Norge.

Munnbind
I Kenya er det påbudt med munnbind når du er utenfor ditt eget hjem. Ettersom corona øker også her, har det de siste dagene vært mye politi rundt her og folk har blitt arrestert hvis de ikke bruker munnbind eller bruker de feil.

Det nye er at de må betale 20 000 sh ( 1700 kroner) i bot hvis de ikke bruker det, men hvem har vel det her? De fleste tjener knapt 30 kroner om dagen hvis de er heldige å ha noen jobb i det hele tatt.
Så Caren og jeg følger påbudet, både for å beskytte oss selv og for å beskytte de vi omgås.

På skolene er det ett krav og elevene slipper ikke inn hvis de ikke har munnbind. Dette har blitt ett stort problem da mange ikke har råd til å kjøpe. Det har ført til at enkelte elever plukker skitne munnbind fra søpla som de tar på seg eller de låner munnbind som andre har brukt

Dette ønsket vi å gjøre noe med, så vi satte i gang elevene våre på systua til å sy munnbind som vi delte ut på skolene. En av dagene var vi på Nyambare primary school hvor vi delte ut munnbind til elevene der. Mange av elevene innrømmet at de hadde lånt munnbindene av andre. De fikk 2 hver slik at de hele tiden har ett de kan bruke.

Ettersom det bare var 4. og 8. klasse som hadde begynt på skolen igjen etter nedstengingen i mars, var det ikke så mange på skolen, bare 66 elever. Vi kommer til å dele ut flere munnbind til skolene i nærheten av Nyambare.

Osieko Medical Centre
Etter mye forsinkelser på grunn av corona og flom er endelig FPFK Mission Osieko Medical Centre ferdig bygget og ble innviet i juli. Det har vært en lang og kronglete vei å gå, men endelig er målet nådd. Her er det en kvinne- og en mannsavdeling, laboratorium, ett lege kontor, undersøkelses rom og medisinutsalg. De vil ha 24 timers vakt og det er Nyambare sykehus som står for driften.

Osieko Medical Centre ble til fordi vi hadde en stor drøm om å hjelpe befolkningen i Yala-sumpen. Opprinnelig var planen å bygge ett i Maduwa, men myndighetene lagde problemer for oss og vi måtte finne på noe annet for å hjelpe dem. I sumpområdet finnes det ikke legehjelp eller medisiner å få tak i og ettersom befolkningen er avhengig av båt for å komme seg inn til fastlandet er det mange som har mistet livet her fordi de ikke har fått den hjelpen de trenger. Fødsler og malaria har ført til mange dødsfall, så vi følte sterkt for at vi måtte prøve å hjelpe disse.

I begynnelsen gikk driften av Osieko Medical Centre (OMC) bra, spesielt medisinutsalget. Etterhvert har det oppstått en del problemer med driften av OMC da pasientene nå er fraværende. Det viser seg at en person har startet ett lite senter hvor han behandler pasienter og deler ut medisiner omtrent gratis. Uansett hvor mye medisiner de trenger så betaler de bare 100 sh ( 8 kr) og 50 sh for barn. Disse medisinene er ikke ekte og av god kvalitet og kan være uten virkning eller de kan gi store bivirkninger.

Vi var nære på å gi opp for hvordan kan OMC overleve uten pasienter, men heldigvis har vi fått høre at denne mannen jobber for å få oss vekk fra Osieko. Han var så sikker på at vi ville gi opp at han allerede har snakket med eieren av huset vi leier og sagt at han ønsker å leie huset når vi slutter. Men vi har ikke planer om å gi oss så lett, spesielt nå når vi vet dette. Vi går med underskudd nå, men har bestemt oss for å fortsette minst 3 måneder til ettersom vi betaler for 3 måneder av gangen. Heller ikke han kan fortsette slik han gjør så veldig lenge, for selv de medisinene han deler ut koster mer enn 100 sh. Vi regner også med at forsikringskortet som gir fri behandling for befolkningen er klart i januar/februar. Da vil vi igjen få pasienter fordi OMC har ett godt tilbud å gi de syke som ikke finnes i nærområdet fra før.

Ettersom det for tiden er lite besøk på OMC har vi startet en mobil helseklinikk med lege og sykepleiere som drar ut til hver av landsbyene i sumpeområdet. Disse har faste dager og steder som de jobber på slik at de blir godt kjent av befolkningen i landsbyene. De alvorlig syke vil fortsatt bli fraktet til OMC bygget hvor de vil få den behandlingen de trenger. Dette har til nå vært veldig vellykket.

Ambulanse båten vår
Når jeg først var her i Kenya, så måtte jeg ut å prøve båten vår, den som frakter syke fra sumpområdet og inn til Osieko. Båten har vært til stor velsignelse for befolkningen og den er stadig i bruk og liv har blitt reddet.

Båten var kjempefin, stor og dyp nok til å sitte behagelig i under overfarten. Det var også god plass til å legge noen planker med en madrass oppå slik at veldig syke kunne ligge behagelig under transporten inn.

Vi retter en stor takk til våre faddere og støttepartnere for den hjelpen dere har gitt. Vi er helt avhengig denne hjelpen for å kunne drive vårt arbeide, så tusen takk alle sammen for den innsats dere gjør.

Wenche