Nyhetsbrev desember 2021

Nyhetsbrev desember 2021

Etter å ha tilbrakt sommeren i Norge var tiden inne for å dra tilbake til Nyambare og jeg var veldig spent på hva Herren ville jeg skulle gjøre denne gangen.


Jeg måtte selvfølgelig ned å se på kirken vår og jeg var så begeistret for det jeg fikk se. Den var blitt så flott og jeg er så takknemlig for at vi fikk lov til å være med på å bygge denne flotte kirken. Nå har det også blitt bygget to flotte, store sitteplasser som folk kan sitte å slappe av på etter kirketid og planen er etter hvert å selge litt drikke og muligens også noe enkelt å spise. De har også laget en flott plen foran kirken og mye planter er også blitt plantet, så må si jeg er imponert over hvordan det så ut der.


Dette er en kirke som de virkelig har grunn til å være stolt av.

Takket være gaver fra Salen, Halden har det blitt ett flott gjerde rundt Nyambare nye kirke med 3 porter. Det er en stor port for innkjøring til den nye kirken og en port som må passeres hvis det skulle være nødvendig med flere parkeringsplasser.


Det er en flott parkeringsplass ved den nye kirken, men i enkelte tilfeller trengs det flere plasser og da kan de kjøre videre opp til den gamle kirken for å parkere der. Den lille porten er plassert slik at det blir enkelt for folk å gå mellom den gamle og den nye kirken.

Nå er kirkeområdet beskyttet mot geiter og kuer som ødelegger det flotte parkanlegget rundt kirken.

Bønnesvaret
En dag besøkte vi en skole i Bubamba som ligger i ett av sump-området i Bunyala. Vi har flere barn i programmet vårt som går på denne skolen. Sist gang vi besøkte denne skolen måtte vi bruke båt for å komme dit pga flom. Nå gikk det helt fint å bruke motorsykkel helt fram til skolen.


På denne skolen har jiggers-teamet vårt jobbet mye fordi elevene her har vært plaget av mye jiggers. Jiggers er andlopper graver seg inn under huden og kan vokse til 1 cm i diameter og de som er angrepet kan ha store smerter og vanskelig for å gå. Jiggersteamet vårt har gjort en fantastisk jobb her og nå var de helt kvitt jiggers på denne skolen.

Da vi hilste på rektor fortalte han oss om en 10 år gammel gutt som bodde hos en bestemor som var veldig fattig. Gutten går i 1. klasse og han har to søsken, en eldre og en yngre bror. De skulle ha gått på skolen begge to, men bestemoren var gammel og syk og hadde ikke råd til å sende dem på skolen. Lazarus, som gutten het kunne gå på på skolen fordi lærerne hadde kjøpt skoleuniform til ham. Han kom til skolen nesten hver dag uten å ha fått mat hjemme, men heldigvis var rektor en godhjertet mann så han pleide alltid å dele maten sin med Lazarus slik at han i hvert fall fikk ett måltid den dagen. Bestemoren og søsknene er helt avhengig av at de får mat av andre. Vi bestemte oss derfor for å besøke denne familien og vi fant fort ut at det stemte det vi hadde hørt, - de hadde ikke mat i det hele tatt, kun noen bananer som bestemoren prøvde å selge.


De to søsknene til Lazarus, kun 8 og 12 år gamle var ikke hjemme da vi kom, - de var ute for å prøve å skaffe familien noe å spise.


Dette var virkelig en familie som trengte hjelp. Så vi bestemte oss for å ta Lazarus inn i programmet vårt og å hjelpe de 2 søsknene slik at de kunne begynne på skolen igjen. Ettersom de også trengte noe å spise, kjøpte vi like godt inn mat for noen dager og vi kjøpte også alle bananene hun hadde for salg slik at hun fikk litt kontanter til å kjøpe mat senere.


Bestemoren fortalte da at hun trodde på Gud og at hun hadde bedt til Gud om morgenen om at han måtte gi henne den mat hun trengte den dagen og nå fikk hun bønnesvar. Hun var så takknemlig til Gud og til oss og det var ikke vanskelig å se hvor glade de var. Ansiktene lyste av takknemlighet.

Utdeling av sko
Vi var så heldige å få en gave av en fadder slik at vi kunne kjøpe inn sko som vi skulle dele ut. Vi fikk kjøpt inn 336 par skolesko med sokker som vi delte ut til elever som ikke hadde sko ved 3 skoler.


Rektor på hver av disse skolene hadde plukket ut ca. 100 elever på hver skole som var blant de mest vanskeligstilte. Skolene vi besøkte var Bubamba-, Budala- og Runyu primary school.


Alle disse skolene ligger tett inn til sumpområdet og mange av barna kommer fra sumpområdet. Disse barna har store utfordringer med skoleveien. Noen av de bor 10 km fra skolen og i perioder er det omtrent umulig å komme fram pga flom. På enkelte partier må de bruke båt eller de må vasse gjennom vann som noen ganger kan rekke dem opp til livet. Av og til er vannstanden så høy at de minste barna ikke har noen mulighet til å komme seg til skolen. Det sier seg selv at disse barna ikke har mulighet til å komme seg hjem når det er lunch tid, så ikke noe mat på dem før de kommer hjem like før det er mørkt på kvelden.

Disse skolene som vi besøkte har jiggers teamet vårt vært mange ganger for å fjerne jiggers (sandlopper) på barna. De har gjort en god jobb her og jiggers er nesten fraværende. Ved å dele ut sko til disse barna som bor i dette området håper vi det vil hjelpe de til å unngå jiggers i framtiden.


En kjempeflott gave fra en sponsor som vil bety mye for disse barna.


Innvielse av Nyambare kirke
Ett av de store høydepunkter denne gangen var innvielsen av Nyambare kirke. Vi var så heldige å få besøk av Vigdis og Arne Gjervoldstad og Rebekka Tolche fra menigheten til Thora Brynildsen. Det var Thora som hadde bestemt at arven etter henne skulle brukes til ny kirke på Nyambare. Kirken ble åpnet av Generalsekretær i FPFK Walter Andhoga. Det ble mange flotte taler og mye sang både av kirkekoret og av lovsangs teamet.

Utdeling av bind
Tenk at noe som jentene tar som en selvfølge i Norge skal vekke slik jubel i Kenya. Da vi delte ut bind til jentene oppdaget vi hvor viktig dette var for dem, for der er det ingen selvfølge at jentene har den beskyttelsen de trenger for sine månedlige perioder. I mangel av dette velger mange jenter å være hjemme fra skolen disse dagene i måneden eller de bruker gamle kluter eller tøystykker som de vasker. Det resulterer i at mange får gjentatte urinveisinfeksjoner fordi de ikke blir rengjort ordentlig på grunn av manglende tilgang på nok vann.


For å hjelpe disse unge jentene har vi i år valgt å starte ett nytt tilbud til de unge ved å dele ut bind før nytt skolesemester starter. Vi satset i første omgang på å dele ut bind for 3 måneder til 300 jenter fordelt på Osieko, Budalangi og Nyambare.

Flott dag på Mundere Special School.
Det er alltid en flott opplevelse å besøke denne skolen der eleven har forskjellige former for funksjonshemninger. Dette er en offentlig skole, men den ble startet av ett ektepar som hadde nød for disse vanskeligstilte barna, -disse barna som mange ikke bryr seg om. Dessverre sliter de økonomisk så det er godt å få være med å hjelpe til av og til.


Dagen startet med skuespill, sang og dans av elevene og deretter serverte vi lunch til dem, noe som var veldig populært. Vi hadde en kjempeflott stund sammen med barna. De storkoste seg med mye god mat og ikke minst med å få besøk og få litt omsorg av andre.


Takket være gaver fra en av våre faddere kunne vi i tillegg til en god lunch gi ekstra mat til skolen. Maten som ble kjøpt inn var grønnsaker, sauekjøtt, ris, mais, bønner, sukker, salt, mel, olje, melk og green grams, nok mat for ca. 1 måned – og selvfølgelig brus til lunchen.

Christian
Denne gangen ble vi ledet til flere handikappede barn som trengte hjelp. En av dem var Christian, 8 år som var født frisk, men ble sterkt handikapped etter sykdom. Han var totalt hjelpeløs og hadde problemer med å svelge, så han var helt avhengig av å få flytende føde. Bestemoren slet med å lage mat til ham da alt måtte være flytende og da var det enklest å gi ham weetabix blandet med melk eller veldig tynnflytende maisgrøt. Noen ganger kokte hun bønner og da gav hun ham bare vannet som bønnene hadde blitt kokt i. Så det blir lite med næringsrik mat på han og han var veldig tynn og liten tross sine 8 år.


Bestemoren var veldig flink til å ta seg av ham, men dessverre måtte hun stenge ham inne hver gang hun skulle på markene for å jobbe. Hun hadde prøvd å ha han ute sammen med de andre barna, men hønene hakket etter øynene hans. Også folk var en stor utfordring for bestemoren. De plaget og hånet henne fordi hun tok seg av Christian da slike barn for mange ikke er noe verd. Heldigvis hørte hun ikke på dem og fortsatte å ta seg av ham, så godt det lot seg gjøre.


Christian hadde fått en rullestol, men den var ubrukelig da plassen de bodde på lå i en skråning så det var helt umulig å bruke rullestol der, så ikke mye mulighet for ham å komme seg rundt og se noe annet. Han lå for det meste i senga si, helt hjelpeløs.


Det var ikke så mye vi kan gjøre for ham, men i det minste fikk vi kjøpt inn en blender til bestemoren slik at det ble lettere for henne å gi ham bedre og mer næringsrik mat. Vi kjøpte også inn en del frukt og vi kommer til å gi ham ekstra næringsrik blanding av forskjellige korn, bønner og frø hver måned til å lage grøt av, noe vi også pleier å gi til de små barna og de med HIV. Bestemoren og hun var fra seg av begeistring da hun fikk testet den og så hvor lett det var å lage mat til ham. Tenk at så lite kan gjøre en så stor forskjell

Tur til Runyu
Ikke alltid like lett når vi skal ut å besøke barna våre. Denne gangen skulle vi til Runyu skole ved sumpområdet. Fortsatt var store områder dekket av vann etter flommen våren 2020. Det bodde fortsatt folk i teltleire ved skolen som ikke lenger hadde noe hus å flytte hjem til.


For å komme til skolen måtte vi også denne gangen bruke båt ett stykke hvor veien fortsatt stod under vann.


Da vi skulle dra tilbake ble vi stoppet av ei dame som hadde sett oss da vi dro innover. Hun ville vi skulle komme å treffe sønnen som var handikappet. Stephen, en skjønn gutt var født frisk, men etter en sykdom ble han handikapet. Vi avtalte med moren at vi skal ta ham med til ett sykehus i Kisumu for å få ham ordentlig sjekket. Samtidig kommer vi til å bestille en rullestol til ham, så med litt hjelp fra andre kan han i hvert fall komme seg litt rundt.

Lameck
En annen handikapet gutt som vi ble ledet til var Lameck.
Lameck, 10 år er en herlig og kvikk gutt. På grunn av sitt handikap og en elendig rullestol som ikke fungerte har han ikke hatt noe mulighet for skolegang, men takket være dere trofaste givere kunne vi gjøre noe med dette. Vi sørget for at han fikk hjelp til å begynne på skole og kjøpte inn rullestol både til ham og til to andre handikappede.


Da Lameck fikk sin rullestol startet han med en gang å synge "Happy birthday" , så begeistret ble han og så ville han besøke sin bestemor med en gang for det hadde vært vanskelig tidligere. Silas greide ikke å si så mange ordene, men uttrykte sin begeistring over den flotte rullestolen han fikk.

Mary
En dag fikk vi høre om ei jente, Mary 13 år gammel som trengte hjelp og vi dro for å besøke henne. Da vi kom fram til Mary fant vi henne liggende på ei matte på bakken svak og tuslete. Magen hennes hadde vokst så mye at hun så ut som hun var gravid. Den var veldig hard og smertefull og hun virket veldig syk. Slik hadde hun hatt det en måneds tid nå. Hun greide omtrent ikke å spise lenger, for så fort hun spiste eller drakk litt utvidet magen seg enda mer og smertene økte. Hun hadde vært på ett sykehus i nærheten, men de kunne ikke gjøre noe for henne så de hadde bedt foreldrene om å ta henne med til ett større sykehus i Kisumu, 10 mil unna. Dette hadde familien ingen mulighet til for hvor skulle de få pengene fra?


Dagen etter dro vi tidlig til sykehuset i Kisumu. Det viste seg at hun hadde en stor svulst på 24x22 cm i magen. Den blokkerte overgangen mellom spiserøret og magen slik at maten stoppet opp i spiserøret. Dette var årsaken til de ekstra smertene hun fikk når hun prøvde å spise og at hun hadde lett for å kaste opp når hun prøvde. Svulsten presset også på tykktarmen slik at avføringen stoppet opp. Vi fikk klar beskjed om at hun ville dø uten operasjon og den kunne ikke vente. Takket være rask respons på Facebook fikk vi samlet inn mesteparten av pengene som trengtes til operasjonen, så allerede morgenen etter ble hun operert.


Operasjonen var vellykket, men det var i siste liten. Svulsten veide 4 kilo og hadde begynt å presse på lungene som hadde begynt å fylles med vann. Så på natta hadde de gitt henne oksygen fordi hun hadde problemer med å puste.


Takket være rask respons ble livet til Mary reddet og nå er hun tilbake på skolen og hennes ønske for framtiden er å bli lege slik at hun kan hjelpe andre slik som hun selv ble hjulpet.

Vi retter en stor takk til våre faddere og støttepartnere for den hjelpen dere har gitt. Vi er helt avhengig denne hjelpen for å kunne drive vårt arbeide, så tusen takk alle sammen for den innsats dere gjør.


Ønsker du å gi en ekstra gave til KenyaHjelpen så kan du bruke konto nummer 9365.16.40650 eller vipps til 16449.


Wenche