Nyhetsbrev juni 2021

Nyhetsbrev juni 2021

Etter 6 uker i Norge var tiden inne for å dra tilbake til Nyambare og denne gangen var jeg ikke alene, Kjell var også med. Det er alltid spennende å se hvilke oppgaver som Herren vil vi skal gjøre når vi drar til Kenya og hvem vi treffer som Han vil vi skal hjelpe. Jeg så virkelig fram til dette oppholdet, men denne gangen ble det ikke helt som forventet.

Tur til Yala-sumpen
Det ble en strabasiøs tur sammen med Magnus, en av våre faddere da vi skulle besøker Iyanga og Bulwani i sumpområdet. Fortsatt bærer området preg av den store flommen i april 2020. Mange steder var det omtrent umulig å komme fram med båten så noen ganger måtte vi ut av båten for å ta bena fatt. Vi fikk besøkt flere av våre barn og det er alltid like populært å få besøk av oss hvite.


Livet i sumpområdet er hardt, utrolig å tenke på at det i det hele tatt bor folk der inne. Vanligvis går barna denne strekningen alene og på de verste stedene binder de klærne og skolebøkene på hodet og svømmer over. Dette fører til at de minste barna ikke har mulighet til å komme seg på skolen og må holde seg hjemme til vannet synker igjen.

De 9 foreldreløse barna
Takket være jiggersteamet vårt ble vi en dag kjent med en familie bestående av 9 barn. Disse barna hadde blitt behandlet for jiggers, sandlopper, og deres tragiske situasjon kom for dagen.


Faren til barna ble påkjørt og døde i 2015 rett utenfor hjemmet deres. Moren dro for å få seg en jobb og overlot søskenflokken på 8 barn hjemme alene. Da var den eldste bare 12 år gammel. Moren kom aldri tilbake og 12-åringen fikk ansvaret for søsknene og å skaffe det de trengte for å overleve. Det har vært noen vanskelige år for henne og familien har lidd under forholdene.


Den eldste går tidlig ut om morgenen i håp om å få en jobb slik at hun kan gi søsknene noe å spise. Noen ganger er hun heldig, andre ganger får hun ingen jobb og da blir det ikke noe mat den dagen. Hun har også født en sønn som er 3-4 år gammel, så nå har hun 8 yngre barn å ta seg av.


Ikke nok med alle problemene familien har hatt, så ble også huset deres ødelagt av flommen i 2020. Heldigvis var det en nabo som forbarmet seg over dem og de fikk lov å bo midlertidig i ett 1-roms hus.


Flere av barna er gamle nok til å gå på skole, men uten inntekter – ingen skole. Kun ei av dem hadde fått hjelp av lærerne på skolen slik at hun kunne fortsette på skolen. Helsa til barna var dårlig, de var underernærte og nesten alle av dem hadde skabb.


I første omgang fikk vi sendt de på sykehus for behandling og de fikk mat. 2 av barna ble tatt inn i vårt fadderprogram og vi bygget ett nytt hus til familien. Vi kjøpte 5 uniformer til de eldste barna slik at de kunne begynne på skole. Åkeren deres hadde ikke vært i bruk på flere år og var full av torner og tistler. Dette ble fjernet og brent og vi fikk en traktor til å pløye hele åkeren. Silas og Kennedy, 2 av våre medarbeidere hjalp de med å så mais og bønner, så nå får vi håpe det blir en bra avling.


Takket være dere støttepartnere fikk vi mulighet til å gi disse barna en ny sjanse til ett bedre liv.

Eldretreff
Det er ikke bare bare å arrangere eldretreff når vi ikke helt vet hvor mange som kommer. Sauen vår var slaktet og mat var kjøpt inn og alt planlagt ned til minste detalj og så kom det dobbelt så mange enn det vi hadde regnet med. For dette eldretreffet overgikk alle andre eldretreff som vi har hatt. 167 eldre møtte opp på tilstelningen, mens det vanlige er 70-80 personer. I full fart måtte vi leie ett telt slik at alle kunne få en plass i skyggen og flere stoler måtte skaffes og flere munnbind måtte kjøpes inn da alle får utdelt munnbind ved ankomst. Ikke nok med det, mer mat måtte kjøpes inn og ettersom dette stedet lå litt avsides var ikke det så enkelt sånn på sparket. Men alt ordnet seg til slutt og mat ble det. Etter hvert som de eldre kom fikk de servert te og brød slik at de hadde noe å fylle magen med mens vi ventet på de resterende.

De som møter opp på disse eldretreffene er eldre fra forskjellige trossamfunn og ikke troende, men de er alle ivrige med i sangen og de elsker å synge og enkelte var så ivrige at de satte i gang den ene sangen etter den andre. Det er virkelig gøy å se dem.


Folk er såå takknemlige for disse samlingene som nå har blitt mer og mer kjent blant befolkningen her. Vi fikk høre at dette var noe helt nytt som de ikke hadde opplevd før. Det vanlige var og møtes i bryllup eller i begravelser, men en fest beregnet bare for at de eldre skulle kunne kose seg sammen, det var noe de aldri hadde opplevd eller hørt om tidligere. Nå fikk de mulighet til å treffe gamle kjente som de ikke hadde sett på flere år. Gleden de viste over dette de fikk lov til å være med på var veldig oppmuntrende og viser oss hvor viktig disse samlingene er.


Sang og dans hører med på slike samlinger og selvfølgelig ett Guds ord med tilbud om forbønn, - noe som mange benyttet seg av. Vi fikk også høre flere vitnesbyrd om hvordan Gud hadde reddet de ut av vanskelige situasjoner og ulykker på forunderlig vis.


Etter ett godt måltid var det tid for å dele ut en gave til hver enkelt av de fremmøtte og gleden stod i taket da de så gaven de skulle få med seg hjem, - en pakke med sukker.

Hovedgrunnen til at vi har dette eldretreffet er å;


1. Vise de omsorg og vise dem at noen bryr seg om dem.

2. Få dem ut av deres ensomhet slik at de kan treffe gamle kjente, prate sammen og ha en fin stund sammen med disse de ikke har truffet på lenge

3. Oppmuntre dem ved å dele Guds ord

4. Gi dem god mat, som de ellers aldri spiser

5. Tilslutt - en pakke med sukker til grøten eller teen.

Velma
Enkelte dager kan være veldig tøffe her i Kenya og ikke alltid like lette å takle. Som den dagen vi dro på besøk til lille Velma, ca 4 år, som for ett halvt års tid siden mistet moren og 2 andre familiemedlemmer i en brann. Selv ble hun reddet ut av en nabo som kom seg gjennom vinduet og fant henne krabbende på golvet med brannsår oppover begge bena. Brannsårene var blitt fine, men det var ett sjokk å se henne igjen og den forandringen som hadde skjedd med henne siden desember. Hun var kraftig underernært med sår flere steder på kroppen og huden begynte å flakke av og hun var apatisk og svak og bena begynte å hovne opp.


Hun hadde akutt behov for helsehjelp og vi kjørte henne rett til ett privat sykehus i Siaya, men dessverre vi kom for sent og hun døde etter noen dager’s behandling.

Velma. Hvem skulle tro disse bildene er tatt med bare 2 måneders mellomrom.

Jenifa Savior

Jenifa Savior
Også lille Jenifa var blant de 4 barna som døde mens vi var i Kenya denne gangen. Hun var en av de 9 foreldreløse barna som vi hjalp med hus, mat og skolegang som jeg har fortalt om tidligere.


Lille Jenifa ble alvorlig syk av malaria og hun ble fraktet til Nyambare sykehus. Da hun kom ble det fort avklart at hun trengte blodoverføring, så hun ble sendt videre til det private katolske sykehuset Nangina. Dessverre døde hun før de kom fram.

De 2 andre barna som døde var i 8 - års alderen og var med i vår barnegruppe. Den ene døde av malaria og den andre ble påkjørt av en motorsykkel.

Sifuyo kirke
Ikke akkurat dagligdags dette å få en sau i gave, så vi var virkelig overrasket da dette skjedde. Vi var invitert til Sifuyo kirke, ikke langt fra Nyambare av pastor Aaron Keya.


Vi hadde en flott stund sammen med mye flott sang både av søndagsskole barna og koret. Kjell bad de lese både fra det gamle og det nye testamentet om slangen i ørkenen og om Nicodemus og han snakket litt rundt dette temaet. Taler for dagen var vår kjære Pascal Nganga, - en virkelig flott tale om betydningen av å gå ut å vinne flere for Kristus.


Etter en god lunch ble vi overrasket med denne sauen som fikk navnet Sifuyo av pastor Keya.


Heldigvis hadde vi god plass på Nyambare til den, så nå har vi totalt 18 sauer, 12 geiter, 5 griser, 1 okse og 10 bikuber. Regne småbruket der nå.

Nytt hjelpeprogram
I områdene der vi jobber er det mange som driver med jordbruk. Etter endringer i klimaet har disse småbrukerne hatt store problemer med å få gode avlinger. Dårlige avlinger har ført til at mange bare kan gi sine barn ett måltid mat om dagen eller ikke noe mat i det hele tatt. Inntektstap har også ført til at mange barn dropper ut av skolen fordi foreldrene ikke greier å skaffe det utstyret de trenger.


Med god hjelp fra våre flinke medarbeidere Kennedy og Silas har vi nå startet ett nytt hjelpeprogram hvor vi plukker ut noen vanskeligstilte familier som virkelig vil og som ønsker å gjøre noe med deres livssituasjon. Kennedy og Silas har i første omgang plukket ut 54 familier som har fått utdelt kvalitetsfrø og gjødsel som vil kunne gi høyere avlinger. Disse frøene er mer tørke-tolerante og modner raskere. Dette er også ett stort problem for mange da de ikke har råd til å kjøpe gode kvalitetsfrø, men bruker gamle dårlige frø som gir lite avlinger.

Det vil bli tett oppfølging av disse familiene for å følge med på at de gjør en bra jobb på åkeren sin, både under såing, luking og høsting. En annen sårbar gruppe er de eldre som ikke lenger har krefter og mulighet til å dyrke den lille jordflekken de har eller kanskje bare en liten del av den. Noen av disse har allerede fått hjelp til pløying og de vil også få hjelp til å så.

Disse 54 familiene som er med i dette prosjektet har igjen blitt delt inn i 4 grupper. Hver gruppe har valgt ett jordstykke som de vil ha felles, der vil de når tiden er inne få casava til utplanting.


En annen ting vi har innsett er at mange vil ha spist eller solgt hele avlingen innen neste sesong slik at de igjen vil mangle penger til innkjøp av såkorn og gjødsel. Vi har derfor avtalt at alle skal gi tilbake litt av avlingene som vi vil ta vare på og selge når prisen på mais går opp. For dette vil vi kjøpe mer såkorn og gjødsel som de vil få utdelt ved neste sesong.


Det er ikke bare mais og casava som vi hjelper familier med. På Nyambare har vi både frukt og grønnsaker. Noe av disse plantene blir gitt til familier som blir lært opp i å dyrke mer grønnsaker, ikke bare mais og bønner som er mest vanlig. Forrige sesong fikk familiene utdelt sukuma wiki (grønnkål). Utfordringene guttene våre hadde var å lære de til å vanne plantene og det er ikke alltid så enkelt, men de som var flinke fikk også tomatplanter som var meget populært og de fortalte begeistret at nå hadde de ikke trengt å kjøpe tomater i det hele tatt, men kunne høste alt de trengte

Tomta før vi begynte å grave Tomta ferdig utgravd
(den gamle kirken i bakgrunnen)

Tomta ferdig utgravd

Nyambare kirke
Helt overraskende fikk vi oppgaven med å bygge ny kirke med plass til 6-700 personer på Nyambare og det ble til stor velsignelse og oppmuntring for oss i den vanskelige tiden som oppholdet vårt var preget av. Men før vi kunne begynne måtte vi grave ut tomta. Det var allerede gravd en del, men denne kirken var stor og trengte god plass, så det var betydelig mer som måtte graves ut. Til folkets store forundring startet vi med en gang tomta var ferdig utgravd med å plante blomster og busker lenge før vi begynte å bygge kirken.

En arv etter misjonær Thora Brynildsen sørget for at stålkonstruksjonen kom opp og arven dekket også en del av bygget. Ved hjelp av ivrige medlemmer av kirken greide de å samle inn penger nok til å finansiere resten av arbeidet som trengtes for at bygget skulle bli ferdig. Det var den danske misjonær Søren Pedersen’s folk som fikk ansvaret for å bygge kirken og vi er kjempefornøyde med arbeidet som de utførte. Kunne ikke hatt ett bedre team enn disse.


Vi rakk akkurat å bli ferdig med kirken før visumet vårt gikk ut. Da var også området rundt planert og beplantet. Det som gjensto var å male utvendig og innvendig, men det må vente noen uker til vegger og golv er tørre.


Takket være gaver fra noen misjonærer og KenyaHjelpen, ble det kjøpt inn 300 stoler til kirken. I stedet for å støtte en stor begravelse for Gabriel valgte vi heller å kjøpe stoler til minne om ham.


Fra venstre: Samuel, Wenche, Kjell, Gabriel, Jane og Caren.

Dødsfall
Dessverre så var denne tiden i Kenya preget av ett par sykehus opphold for Kjell og altfor mange dødsfall. I tillegg til barna i programmet og barnegruppa hadde vi flere dødsfall både av foresatte og andre kjente og det var en tung tid. Men det tyngste å bære var dødsfallet til våre kjære medarbeider Jane, Samuel og vår leder i Kenya bishop Gabriel. Både Samuel og Jane døde av diabetes komplikasjoner, mens Gabriel døde av corona. De har alle betydd veldig mye for programmet vårt. Jane drev i flere år med ett hjelpearbeide blant de flomrammede og Samuel var grunnleggeren av arbeidet vårt og han har alltid har vært min faste følgesvenn når vi var ute i felten. Bishop Gabriel, bærebjelken i vårt program har betydd veldig mye for vårt arbeide for Nyambare kirke og for befolkningen. Så jordnær og liketil og en mann som virkelig brydde seg om folket sitt. Alltid rede til å hjelpe til der det trengtes og var ikke redd for å gi et hjem til de foreldreløse barna som ikke hadde ett sted å bo.


Gabriel’s store drøm var å se den nye kirken på Nyambare ferdig bygget. Dessverre så døde han 2 uker før kirken var ferdig, men han storkoste seg over å se at nå var hans store drøm om en ny kirke i ferd med og bli oppfylt. Nesten hver dag kom han for å inspisere arbeidet og han var ikke redd for å ta i ett tak der det trengtes.


Dessverre ble vårt første møte i den nye kirken minnestunden for Gabriel. Familien valgte å frakte kisten til kirken ettersom kirken betydde så mye for ham. Der hadde vi en flott, men tøff minnestund sammen med familie, venner og kirkemedlemmer. Selve begravelsen ble dagen etter i hjemmet hans hvor han ble gravlagt på eiendommen.

For Caren ble alle disse dødsfallene hardt å bære og da Gabriel, som var hennes nærmeste medarbeider og støttepartner også døde, knakk hun helt sammen og ville slutte da hun nå var helt alene om det store arbeidet vårt i Kenya. Hun følte byrden ble for stor.

Da hørte hun klart en stemme som sa:


” THE WORK IS MINE,” (Arbeidet er mitt)


Dette ble til stor oppmuntring for oss alle, da vi fikk bekreftet at arbeidet ligger i Guds hender og at vi har ingen ting å frykte. Til orientering vil jeg nevne at bishop Pascal vil overta etter Gabriel. Han har i alle år vært medlem i vår komite, men ikke aktiv. Josephine, fadderbarn siden 2012 er nå ferdig utdannet på universitetet og har sagt seg villig til å hjelpe Caren i arbeidet. Også Christine datter av Jane er nå en av våre nye medarbeidere.


Så vi er i full gang med å bygge opp ett nytt team i Kenya.

Mundere spesial skole
Vi pleier å få en sum penger av en fadder som vi skal bruke til arrangere noe for barna. Denne gangen valgte vi å besøke en spesial skole. Dette er en offentlig skole, men den ble startet av ett ektepar som hadde nød for disse vanskeligstilte barna, -disse barna som mange ikke bryr seg om. Dessverre sliter de økonomisk. Da vi kom hadde ledelsen planlagt å stenge skolen før semesteret var slutt fordi de ikke hadde mer mat å gi barna. Derfor var valget lett og vi kjøpte inn mat slik at de kunne få lunch da vi kom på besøk.


Dagen startet med sang og dans av elevene og deretter serverte vi lunch til dem, noe som var veldig populært og alle storkoste seg. Lærerne fortalte at det var første gang noen hadde kommet for å gi de noe. Det var jo artig å høre.


Vi hadde en kjempeflott stund sammen med barna. De storkoste seg med mye god mat og ikke minst med å få besøk og få litt omsorg av andre.


Denne gangen var vi så heldige å ha med oss ett par svenske ungdommer, Tilda og Stine som var i Kenya for å besøke forskjellige prosjekter i landet.



Også Tilda og Stina ønsket å hjelpe denne skolen, så senere var vi også på besøk på skolen og denne gangen hadde vi med både mat og gaver til barna. De fikk ris, mais, sukker, mel, te, olje, melk og green grams og bønner, nok til mat for 1-1 ½ måned. I tillegg hadde våre svenske venner kjøpt inn forskjellige leker til barna, bl.a flere hoppetau, fotballer, rokkeringer, skrivebøker og mye annet. Skal si gavene vakte jubel både blant lærere og elever.

Vi retter en stor takk til våre faddere og støttepartnere for den hjelpen dere har gitt. Vi er helt avhengig denne hjelpen for å kunne drive vårt arbeide, så tusen takk alle sammen for den innsats dere gjør.


Ønsker du å gi en ekstra gave til KenyaHjelpen så kan du bruke konto nummer 9365.16.40650 eller vipps til 16449.


Wenche