Nyhetsbrev mai 2019

Nyhetsbrev mai 2019

Kjell i gang med å støpe golv og å dele opp den gamle fødestua til toalettrom og 2 baderom.

Denne gangen feiret vi julen i Sør-Afrika, men etter to ukers ferie var det godt å komme tilbake til Nyambare med nye krefter og nytt pågangsmot.


Tiden før jul hadde vært hektisk og veldig slitsom med mye motgang når det gjaldt utbygging av Nyambare Healthcentre. Firmaet vi hadde avtale med hadde nok gode papirer å vise til, men i praksis var vi ikke alltid fornøyd med arbeidet de gjorde. Rette vegger og vinkler var vanskelig å få til og det resulterte i at noen av dørene og vinduene ikke kunne åpnes eller lukkes.


Kjell fikk nok å gjøre og måtte nærmest fotfølge de for å få de til å gjøre arbeidet slik han ønsket. Han er selv snekker og vet godt hvordan arbeidet bør gjøres og han ble ofte veldig frustrert over det han så.

Heldigvis hadde firmaet skaffet en ny sjef da vi kom tilbake etter juleferien og ett nytt team som skulle fortsette med utbyggingen. Også han innså at arbeidet det første teamet gjorde ikke var så veldig bra. Det var en del å rette opp etter det første arbeidsteamet og det virket som disse kunne jobben sin, - ihvertfall bedre enn de første.

Det var ikke bare bygningsfirmaet vi hadde problemer med. Nymalte vegger og golv måtte hogges opp ett par steder i underetasjen da det var lekkasjer i vegger og golv etter at rørleggeren hadde gjort en dårlig jobb med koblingene.


Da han ble konfrontert med alt det dårlige arbeidet han hadde gjort, stakk han rett og slett av. Greit var det da vi likevel ville ha sagt ham opp og for å finne en ny som kunne fullføre arbeidet.


Spenningen var stor da vi koblet på vannet i øvre etasje, men heldigvis - ingen lekkasje i veggene der.

Ungdoms samling
Caren hadde mange ganger sagt at vi skulle samle alle ungdommene som vi har i programmet for å snakke med de og høre hvordan de hadde det. Det har ikke vært lett da de er på skolen 6 dager i uken og den eneste muligheten er i feriene. For tiden har vi 18 elever som gjorde det så bra til eksamen i 8. klasse at de fikk invitasjon fra myndighetene til å begynne på de beste videregående skolene i Kenya. Vi har 8 elever på college og 8 på universitetet og 2 ble ferdig med sin universitets utdannelse for ett par år siden. De gror til disse barna våre.

Vi greide å samle noen, ca. 40 av barna våre som gikk på videregående skole i påsken og som hadde fri fra skolen. De på universitetet og college var fortsatt opptatt med skolen, så de må vi treffe senere.


Vi delte ungdommene inn i 3 grupper og Caren, Christine og Mary snakket med de om forskjellige ting angående livet, skolen etc. Kennedy, en av våre gutter som utdanner seg til helsearbeider fortalte litt om livet sitt og hvordan hjelpen han har fått gjennom KenyaHjelpen hadde gitt ham muligheter i livet som han aldri hadde kunnet få uten en fadder som støtter ham.


Han oppfordret de andre til å jobbe hardt på skolen slik at de kunne nå sine mål i livet nå som de hadde fått denne enestående sjansen til å få hjelp og til å få seg en god utdannelse. Han fortalte de om fristelser som kunne komme når de kom på de større skolene og hvor viktig det var å holde fast på det som er rett i livet og ikke la seg friste til å velge feil kurs. Til slutt oppfordret han de til når de var ferdig med sin utdannelse og fått seg en jobb til å hjelpe andre foreldreløse barn slik som de selv har fått hjelp i livet. Også personell fra Nyambare Healthcentre kom å informerte de om hiv og aids. 


Vi hadde en lærerik og flott stund sammen og til avslutning ble det bønn og sang av ungdommene.

Khubwira church
En søndag ble vi bedt om å komme til innvielsen av Khubwira church. Som æresgjester ble vi møtt med sang av de fremmøtte da vi ankom kirken og Kjell fikk det ærefulle oppdraget av å klippe båndet som markerte kirken for åpnet. Biskop Gabriel holdt innvielsestalen og det var forbønn for Patrick Oduma som ble innviet som pastor i kirken.


Kirken var ikke ferdig bygget enda, kun taket var på plass. Men hva gjør det, her er ikke det så nøye.


Det ble et flott møte med mye sang og musikk og som vanlig ved slike tilstelninger ble vi invitert til et flott måltid etter møtet.

Premature barn
Vi er så heldige at vi har fått alle disse klærne og teppene til premature barn fra strikkeglade venner i Norge. Ett premature sett består av genser, lue og sokker.


Disse ble delt ut på Nyambare Healthcentre. Vi har også planer om å dele ut på ett større sykehus i Kisumu. Nå er det ikke like lett å komme inn der, så vi må søke om tillatelse til å komme på forhånd.


Takk til alle dere som bruker av deres fritid til å hjelpe disse små så de holder varmen

Nyfødte tvillinger fikk tepper, luer, gensere og sokker. .

Nyambare Healthcentre
Vår viktigste grunn til å være her i Kenya denne gangen var å fortsette utbyggingen av Nyambare Healthcentre.


For noen år siden hadde vi en drøm om å bygge ut Nyambare Healthcentre slik at de kunne få egne avdelinger for menn, kvinner og barn. Før vi begynte utbyggingen hadde de kun ett rom hvor alle pasientene ligger uansett kjønn. Nå har endelig denne drømmen gått i oppfyllelse takket være trofaste givere som har bidratt med gaver.

Bønnesvar
Det nærmet seg tiden hvor vi måtte tenke på å bestille senger, madrasser og nattbord. Penger til dette hadde vi ikke og det var bare en løsning på dette, - bønn.


Allerede samme natta begynte det å plinge i telefonen. Det var en som ville gi 30 000 kroner. Noen dager senere fikk vi en mail om at en ville gi 70 000 kroner. Helt utrolig, men i løpet av en ukes tid hadde vi fått inn 130 000 kroner. For dette kunne vi kjøpe de 22 sengene med madrasser og nattbord som vi trengte.


Takk til alle givere som har vært med på å oppfylle vår drøm om å bygge ut Nyambare Healthcentre.


Totalt har vi fått inn 720 000 kroner til utbyggingen. 

Kjell jobbet hardt for at vi skulle bli ferdige før vi skulle reise hjem, og en time før drosja skulle hente oss kunne vi overrekke nøklene til administrator og sjefen for sykestua.

Nyambare Healthcentre, nå Nyambare Mission Hospital. 


Den nye delen består av underetasje hvor det er ett stort rom med plass til 6 senger, fødestue og ett enmanns rom med 2 senger dersom vedkommende ønsker å ha med et familiemedlem. Alle rom har egne bad og toalettrom. I hovedetasjen er det 2 store rom med til sammen 13 senger. I tillegg er det et stort legekontor/ undersøkelsesrom.


I den gamle delen har vi gjort om ett kjøkken til isolasjonsrom for syke, fikset det gamle pasientrommet og laget ny dusj og toalettrom. Hele sykehuset har blitt malt utvendig, også den gamle delen. Vi har støpt en stor septiktank, laget parkeringsplass og gangveier for rullestolbrukere rundt hele huset.


For pengene har vi også kjøpt inn 22 senger med madrasser, nattbord, 60 laken, 31 tepper og gardiner til 12 vinduer. I tillegg har det blitt 2 x 10 000 liters vanntanker og en 550 liters vanntank, solarpumpe og en mengde planter til å pynte opp rundt sykehuset. 


Synes vi har fått til mye for pengene vi fikk, så tusen takk alle sammen. Dere har vært fantastiske. 

Barnegruppe
Caren har lenge hatt en stor drøm om å kunne danne en barnegruppe på hjemstedet sitt og da hun fortalte meg dette spurte jeg henne om vi ikke kunne begynne med en slik gruppe på Nyambare. Vi hadde ett stort rom ledig etter at vi akkurat hadde sluttet med høner da det ikke lenger var lønnsomt. Hun tente på ideen, men det var en del ting som vi måtte ordne først. Det gamle rommet måtte først rengjøres grundig og deretter måtte det males. Et annet problem var at vi ikke hadde noe latrine som barna kunne bruke. Vi fikk godkjennelse av styret for Nyambare til å lage dette og de kom til og med med takplater og murstein. Da var det bare å sette igang å grave, 6 meter dypt var kravet.


90 barn møtte opp første dagen vi hadde gruppa. Ved siste samling var det 105 barn tilstede fra 10 år og nedover. Dette ser ut til å være populært tilbud til barna.


Her kan de lese bøker, bli lest for og lære om Jesus. Vi har kjøpt inn mange flotte barnebøker med fortellinger fra Bibelen, tegnesaker og annet for at barna skal få en flott stund sammen. Ettersom mange av barna får lite mat veksler vi med å gi de frukt eller te og brød til samlingene.


Vi vil ha en slik samling for barna hver uke og det blir Caren, Christine og to - tre medarbeidere fra kirken som vil hjelpe til med barna.

Tur til Yala-sumpen


Under dette oppholdet i Kenya var vi 4 ganger i Yala-sumpen og hver gang hadde vi forskjellige oppgaver som vi skulle utføre der. Før jul besøkte vi Mercy som var ny i programmet og som jeg aldri hadde besøkt før og det var et sjokk å se hvordan de hadde det. Huset deres var totalt ødelagt, jorda hadde rast ned fra veggene og taket hadde store hull. En barmhjertig nabo som var enke lot barna få sove i huset sitt, selv om det da ble totalt 11 barn i ett lite jordhus. Fantastisk.


Takket være gaver kunne vi bygge ett hus til Mercy og hennes familie og selvfølgelig måtte vi en tur for å se på huset som var under oppbyggingen. Denne gangen hadde vi med to av våre medarbeidere som aldri hadde vært i Yala-sumpen før. Det ble en spesiell og fasinerende, men også en skremmende opplevelse for de da det blåste opp på tilbakeveien.


Det er nemlig ikke alltid like lett og reise på Viktoriasjøen med disse små båtene vi bruker for å komme inn i Yala-sumpen. Det har gått mange liv tapt her da det fort kan blåse opp å gi store krappe bølger som er vanskelig å håndtere selv for en erfaren styrmann. Også han ble nervøs der han slet for å holde båten på rett kjøl slik at den ikke skulle velte i de krappe bølgene. Vi ble temmelig våte alle sammen før vi nådde land.

Huset til Mercy hvor onkelen fortsatt bodde.


Beatrice
er ei sprudlende dame i kvinnegruppa vår som vi setter stor pris på. Mannen hadde forlatt henne og de 6 barna og satt henne i en vanskelig situasjon. Uten et hjem å bo i hadde hun flyttet tilbake til Maduwa i Yala-sumpen hvor hun hadde vokst opp. Der hadde hun bosatt seg i ett nedlagt helsesenter hvor taket var ødelagt. Dette var nytt for oss og vi tok en tur til Maduwa for å se om det var noe vi kunne gjøre for henne.


Vi oppdaget raskt hvor fantastisk dame Beatrice egentlig er. Etter at hun flyttet til Maduwa hadde hun tatt til seg 5 foreldreløse barn fra området, så nå hadde hun som alenemor ansvaret for 11 barn totalt.


Huset var mye verre enn vi hadde trodd. Det var store hull i taket og når det regner måtte alle trykke seg sammen på en liten plass hvor det var forholdsvis tørt.  Hun hadde forsøkt å henge opp noen presenninger i taket for å skjerme for regnet uten at det hjalp så mye. Det var ikke vanskelig å se at dette var ei som virkelig trengte hjelp til å få ett nytt hus.

Nå fikk vi gleden av å kunne hjelpe henne og barna med ett nytt hus. Gleden stod i taket og tårene rant da hun fikk beskjed om at hun skulle få ett hus.


Takk til alle som har gjort dette mulig.

Maduwa healthcentre

En dag vi var sammen med legen, Cedrick fra Nyambare Healthcentre fortalte vi ham om det nedlagte helsesenteret i Maduwa og han fattet raskt interesse for dette og lurte på om vi kunne gjøre noe for å få dette i gang igjen. Vi tok derfor turen enda en gang til Maduwa for å vise Cedrick plassen og for å se om vi kunne sette i gang ett helsesenter i der.


Det bor ca 2 000 mennesker i sumpområdet og de lever et tøft liv der. Der er det ingen doktor eller medisiner å få tak i.  For å komme til disse små landsbyene i sumpområdet må en bruke båt gjennom trange kanaler. Blir folket syke må de først få tak i en båt til å frakte de gjennom disse trange kanalene og ut på Victoriasjøen og så videre inn til fiskelandsbyen Osieko. Bare det å få tak i en båt er en stor utfordring og det kan gå mange timer før de får mulighet til å komme seg til sykehus. Er det kveld eller natta er det håpløst. Mange ganger er det omtrent umulig å komme seg inn til de innerste landsbyene i sumpområdet som ligger en 2 – 3 timer innover fra Victoria sjøen.


Tenk da å være syk langt der inne uten mulighet til å få noe legehjelp eller medisiner og mange har mistet livet her fordi de ikke har fått den hjelpen de trenger. Fødsler og malaria har ført til mange dødsfall. Også vi mistet en gutt her som hadde malaria fordi han ikke nådde fram til sykehuset på fastlandet før det var for sent.


Dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi har allerede vært i kontakt med myndighetene og de vil komme med ett forslag om hva de kan bidra med. Vårt bidrag vil bli å fikse 2 gamle, forfalne hus slike at de kan brukes til sykerom og til bolig for helsepersonell. Dersom vi er fornøyd med myndighetenes skriftlige forslag til hjelp, vil vi sette i gang å fikse husene.

Vi retter en stor takk til våre faddere og støttepartnere for den hjelpen dere har gitt. Vi er helt avhengig denne hjelpen for å kunne drive vårt arbeide, så tusen takk alle sammen for den innsats dere gjør.


Wenche

                             - Trygghet for ditt bidrag.                            STØTT KENYAHJELPEN                                NYTTIGE LENKER

KenyaHjelpen er medlem av Innsamlings- kontrollen.  Innbetalte midler er sikret å gå til det formålet som er oppgitt.

  KONTAKT OSS

   post@kenyahjelpen.no

MOVIKÅSEN 26,

3135 TORØD

+47 412 03 995   

   Org.nr. 894 284 722

Gavekonto:           


Gaver til utg:


Gi en gave med PayPal: 


Besøk vår nettbutikk   

9365 16 40650


9365 16 40642

Du kan støtte vårt arbeide på flere måter. 

     

         

VIPPS:                    Send til 16449