Nyhetsbrev mai 2020

Nyhetsbrev mai 2020

Siste oppdatering fra Kenya, april

Som i Norge har corona viruset forandret folks hverdag. Skoler har blitt stengt og regjeringen har beordret folk til å være hjemme. Alle sosiale samlinger og kirker er stengt og mange mennesker har mistet jobbene sine og livet har blitt vanskelig for folk.


Myndighetene har satt store restriksjoner på bevegelsesfriheten og det er portforbud mellom kl 7 på kvelden og 5 på morgenen. De som ikke følger dette blir banket opp av politiet og flere har blitt drept.

Flom
Flomsituasjonen i Budalangi og Nyambare er virkelig ille nå. Situasjonen for befolkningen er forferdelig. Corona restriksjoner, diker har blitt ødelagt og som igjen har resultert i flom, ødelagte hus, ødelagte avlinger, lite mat å spise, ikke rent vann og malaria og vannbårne sykdommer florerer. Mange har ikke spist eller sovet på flere dager. Folket har rømt til skoler hvor de sover på gulvet i klasserommene. Det er en situasjon av hjelpeløshet og fortvilelse blant befolkningen nå. Skal nå aldri lidelsene for dette folket ta slutt.


Takket være gaver fikk vi sendt ut en del nødhjelp til innkjøp av mat til disse som er berørt. Totalt fikk vi gitt mat til 2 086 familier. Hver familie fikk fra 5 - 30 kilo mais hver avhengig av størrelse på familien.  


I samarbeide med Nyambare Sykehus  ble det også gitt helsehjelp til de syke i teltleirene på dikene. Mange var syke av malaria og vannbårne sykdommer.

De store markedene i byene er stengt og det har resultert i at folk ikke for kjøpt mat og mange sulter. Mange av våre foresatte i Budalangi-området, særlig kvinner, er avhengige av disse små bodene sine for å fø familien sin.


Grensene til Uganda er stengt og ettersom det meste av frukt og grønnsaker kommer derfra har de ingenting å selge og ingen mat å spise. Folk sulter og mange er fylt med angst og det er mye panikk og frykt. De frykter at sult vil ta mer liv enn corona.

Barnegruppa
Det var så godt endelig å være tilbake på Nyambare. Vi ankom 1. oktober og den første dagen gikk med til å reise litt ute i felten for å se litt på situasjonen der. Vi hadde også vårt første møte med barnegruppa som ble startet i mai. Det møtte opp en flott gjeng med 110 barn. Denne dagen leste de om Jesus som vasket disiplene's føtter. For å huske fortellingen litt lettere måtte de også vaske hverandres føtter.


Ettersom mange av barna kommer fra familier hvor de ikke har tilgang til så mye mat, har våre medarbeidere begynt å gi de brød og te og av og til en frukt før de går hjem.

Lilian var veldig rask med å flytte inn i det nye huset sitt. Hun flyttet inn nesten før veggene var ferdig fylt med jord. Både vegger og golv var fortsatt fuktige, men inn ville hun uansett.

Etter 2 år i blikkskuret var hun veldig takknemlig for igjen å få ett hus og bo i.


Takk til alle som var med å bidra med hjelp slik at Lilian kunne få et sted å bo. 

Lilian
Det er mye nød som vi møter når vi reiser rundt i Budalangi og her er hva som møtte oss en av de første dagene i Kenya.


Lilian mistet huset sitt og alt hun eide i en brann for 2 år siden og har bodd i dette blikkskuret siden.


Mannen har forlatt henne og hun satt igjen med 2 barn og ventet snart nummer 3. For å skaffe mat til seg og barna henter hun stein oppe i åsen som hun hogget opp til småstein og solgte. Det lille hun tjente på dette gav henne ingen mulighet til å skaffe seg et bedre sted å bo. Dagslønn i dette området, hvis du er heldig å få en jobb er 300 - 400 shilling om dagen og ett 2-roms hus koster ca 70 000 shilling ( 6 000 kr), altså helt umulig for slike som Lilian å få bygget.


Vi var så heldige og fikk samlet inn via Facebook penger nok til å bygge ett to -roms hus til Vivian og barna.


Gleden stod i taket og tårene rant da hun fikk beskjed om at hun skulle få ett hus.

Utdeling av sko
Vi var så heldige å få en gave til innkjøp av sko til barn i særlig utsatte områder hvor det er jiggers.

Det ble kjøpt inn 450 par sko som ble delt ut på 2 skoler som jiggers teamet vårt hadde plukket ut. Disse skolene ligger i ett veldig belastet område med mye jiggers.


Det ble litt av en opplevelse å dele ut disse skoene. Mange forventningsfulle barn stod i kø for å få sko. Så var det å finne riktig størrelse da, - skoene skulle jo helst passe også. Vi lykkes til slutt å fordele skoene slik at alle barna fikk sko som passet.


Disse to skolene som vi besøkte hadde jiggers teamet vært mange ganger for å fjerne jiggers (sandlopper) på barna. De hadde gjort en god jobb der og jiggers er nå nesten fraværende. Ved å dele ut sko til disse barna som bor i dette området håpet vi at det vil hjelpe de til å unngå jiggers i framtiden.


En kjempeflott gave fra en sponsor som vil bety mye for disse barna. 

Nyambare sykehus
Vi var veldig spente denne gangen på hvordan det hadde gått på sykehuset etter utbyggingen som ble ferdig våren 2019. De hadde fått en ny administrator, David etter vi var der sist og vi ble positivt overrasket over hva han hadde fått til på de 3 månedene han hadde vært ansatt. Nå jobbet han med at Nyambare sykehus skulle bli godkjent av forsikringsselskapet slik at pasienter som hadde forsikrings kort kunne få fri behandling der. Med denne forsikringsavtalen vil Nyambare Hospital få mange flere pasienter ettersom mange har dette kortet nå.


Men forsikringsselskapet hadde noen krav før de ble godkjent. Det ene var at de måtte ha gjerde rundt eiendommen og at de måtte ha ett rom til oppbevaring av de døde. Å gjerde inn eiendommen var greit, det hadde David allerede bestilt folk til å gjøre, men rom for de døde var det verre med, dette hadde de ikke penger til. Kravet var at det skulle ligge adskilt fra sykehuset slik at det lå skjermet fra andre pasienter.


Da var det ikke vanskelig å vite hva vi skulle begynne med denne gangen - ett lite hus som skulle brukes til dette formålet.


Allerede ett par dager senere var murstein og sement bestilt og arbeidet var i gang.

Kjøkken
Så fort det lille huset var ferdig bygget var det tid for å fikse enda ett hus. Det var blitt brukt til å lage mat, men uten ett ordentlig kjøkken. Kun noen steiner til å koke på. Her ble det nytt kjøkken, sitteplasser og en ny vaskeplass på enden av huset.

10 - års jubileum for KenyaHjelpen


Helt utrolig å tenke på, - 10 år allerede siden vi startet. Vi startet med 5 barn og til nå har 430 barn fått hjelp gjennom programmet vårt. Barna får mat hver måned, skolegang og helsehjelp. Til nå har vi hatt 10 barn på universitet, 8 på college og 39 som er så flinke at de har blitt invitert til de beste videregående skoler i Kenya. Ikke dårlig når vi tenker på de vanskelige vilkårene disse barna våre vokser opp i og det skoletilbudene de har hvor det kan være opptil 120 elever i en klasse og kun 1 lærer. Utrolig at de lærer noe i det hele tatt.


Vår hovedoppgave har vært de foreldreløse barna, men etter hvert har det blitt noen prosjekter i tillegg til fadderprogrammet. Av disse kan vi nevne:


Hjelp til selvhjelpsgrupper, starthjelp til foresatte slik at de på sikt kan greie seg selv økonomisk, kyllingprosjekt, geiteprosjekt, systue, vannprosjekt, veiprosjekt, bygging av hus, jordbruk, såpegruppe, sparegrupper, eggproduksjon, jiggersprogram, barnegruppe og utbygging av Nyambare healthcentre.

For en jubileum's feiring vi hadde. Den var fantastisk. Flere av de første barna i programmet møtte opp og både de som var ferdig med universitet og college og de som fortsatt var der fortalte om hvordan de hadde blitt hjulpet og hvordan deres liv var blitt forandret. Mange flotte taler fra kvinnegruppene, komiteen, fra kirken, Nyambare Hospital og fra studentene.


Morris som hadde hatt graduation på universitetet ett par uker tidligere oversatte til engelsk for oss og holdt også en fantastisk tale rettet til de andre elevene som skulle begynne på høyere studier neste år. Han poengterte at det er to veier å gå der, leve ett rett liv for Jesus eller velge å blande seg med mengden og velge fest og jenter/gutter istedenfor studier. Han visste om flere som hadde brukt tiden til det og som det hadde godt galt med. Fristelsene i storbyene var store, men ved å velge å følge Jesus, ville de lykkes.


Det var så mange flotte taler og vitnesbyrd om hva KenyaHjelpen hadde gjort for folket her og hvordan liv hadde blitt forandret at det er vanskelig å skjønne at vi har fått være en del av dette.


Takk til alle faddere og sponsorer som har vært med oss i denne tiden og som har gjort dette arbeidet mulig. Uten dere og våre trofaste medarbeidere i Kenya hadde dette arbeidet vært helt umulig å gjennomføre.


VI ER SÅ TAKKNEMLIGE.

Fiskelandsbyen Osieko

Kvinner og menn livnærer seg på sand og fiske.

Osieko helsesenter
Vårt siste prosjekt før vi måtte reise hjem pga corona var ett helsesenter i fiskelandsbyen Osieko ved Victoriasjøen. Opprinnelig var planen å bygge ett i Maduwa i Yala-sumpen, men myndighetene lagde problemer for oss og vi måtte finne på noe annet for å hjelpe befolkningen der.

Maduwa i Yala-sumpen er for besøkende ett idyllisk og rolig sted med vennligsinnede mennesker, men bak fasaden skjuler det seg mange tragedier. Området er nemlig preget av mye malaria og her er ingen form for helsehjelp. Der er ingen doktor og medisiner å få tak i.


For å komme til disse små landsbyene i sumpområdet må en bruke båt gjennom trange kanaler. Blir folk syke må de først få tak i en båt til å frakte de gjennom disse kanalene og ut på Victoriasjøen og så videre inn til fiskerlandsbyen Osieko. Bare det å få tak i en båt er en stor utfordring og det kan gå mange timer før de får mulighet til å komme seg til sykehus. Mange ganger er det omtrent umulig å komme seg inn til de innerste landsbyene i sumpområdet på grunn av for lite eller for mye vann. Noen ganger kan en bruke ett par timer innover fra Victoria sjøen til den innerste landsbyen.


Tenk da å være syk langt der inne uten mulighet til å få noe legehjelp eller medisiner og mange har mistet livet her fordi de ikke har fått den hjelpen de trenger. Fødsler og malaria har ført til mange dødsfall. Også vi mistet en gutt i programmet vårt som hadde malaria fordi han ikke nådde fram til sykehuset på fastlandet før det var for sent.

Mercy
Livet til Mercy, 7 mnd ble reddet fordi Caren, vår medarbeider var i Maduwa i Yala-sumpen til rett tid. Ingen båt var å oppdrive og Mercy var alvorlig syk av malaria. Hadde barnet ikke fått bli med båten tilbake til Osieko ville det dødd. Moren hadde allerede mistet 2 barn av malaria tidligere og var livredd for også å miste dette barnet. Slik er situasjonen for befolkningen her i Yala-sumpen.


DETTE ØNSKET VI Å GJØRE NOE MED.

Ettersom det ikke ble noe av byggingen i Maduwa valgte vi i første omgang å leie ett lite hus i fiskelandsbyen Osieko som vi skal bruke som et helsesenter slik som vi hadde planer om å bygge i Maduwa. Dvs. dette vil gi ett bedre tilbud enn det vi i første omgang hadde planlagt. Her vil det bli en kvinne- og en mannsavdeling, laboratorium, ett lege kontor, undersøkelses rom og ett medisinutsalg. Det vil bli ansatt 1 lege, 2 sykepleiere, 1 laborant og 1 assistent.


Dette vil bli ett kjempeflott tilbud for befolkningen i Osieko og omegn da det ikke finnes ett helsesenter med medisinutsalg eller laboratorium i dette området. All drift av dette helsesenteret vil Nyambare sykehus stå ansvarlig for. Vår hjelp blir å sette i stand huset, bygge latrine og gi Nyambare sykehus startkapital de første månedene fram til de kan drive dette selv. De trenger også å kjøpe en del laboratorieutstyr og medisiner før de starter og dette vil vi også hjelpe til med.


Vår drøm var å hjelpe befolkningen i Maduwa og vi har ikke glemt disse selv om vi måtte forandre våre planer og flytte hele helsesenteret inn til Osieko. Sumpområdet har 4 små tettsteder hvor de fleste av befolkningen bor. Dette er Maduwa, Buhuma, Bulwani og Iyanga. Vi er i gang med å finne noen personer i disse områdene som skal hjelpe oss med arbeidet. Disse personene vil bli opplært i å kunne se tegn på enkle sykdommer og å kunne gi malaria tabletter som førstehjelp til de med malaria. Alle vil få hver sin mobil telefon og en solar lampe med mulighet for opplading av mobilen slik at de kan kommunisere med legen i Osieko og også med en koordinator i Maduwa hvor vi skal ha båten vår liggende.

Bygging av latrine.


Ja, for nå ble det en båt i stedet til bruk i sumpområdet. Båten er nå ferdig laget og motor til båten er kjøpt inn. Denne skal brukes til å frakte syke fra sumpområdet til Osieko. Båten skal ligge i Maduwa hvor vi vil ha ett par personer som skal være ansvarlig for å frakte de syke. Tror denne løsningen vil være bedre enn den første, da vi nå vil dekke ett mye større område av sumpen i tillegg til fiskelandsbyen Osieko.


Vi har fikk lov av utleier og sette inn noen vinduer og å dele opp noen av rommene. Dette er nå ferdig og latrinen er ferdig bygget


Det som står igjen nå pr. 30. april er elektriker arbeidet og maling av rommene.

Veien
Det er alltid noe å finne på i Kenya. Etter alt regneværet som hadde vært var veien til Nyambare ufremkommelig når det hadde regnet. Motorsyklene med pasienter kom ikke fram og det hadde vært lite besøk på sykehuset noe som resulterer i lite inntekter. Dette hadde vært ett stort problem den siste måneden og David, administrator skaffet noen ungdommer til å grave grøfter og han leide en lastebil som skulle frakte grus fra kirketomta og ut på veien. Dette var ett veldig bra tiltak og veien ble mye bedre.

Men så skulle elevene på barne skolen også hjelpe til med å grave grøfter, men det ble rett og slett en katastrofe. Lærerne forklarte elevene hvordan de skulle gjøre det og de stod på og jobbet veldig effektivt. Det var bare det at de kastet all jorda i grøftene ut i veien og den ble deretter. Ikke nyttet det å si i fra til lærerne heller, for hvis de sa noe annet til elevene enn det de først hadde sagt, ville de dumme seg ut ettersom de allerede hadde forklart de hva de skulle gjøre. Så elevene fortsatt derfor til de var ferdige med arbeidet og veien så ut som en nypløyd åker etterpå. Ikke moro da den begynte å bli bra før de satt i gang. Så da ble det mer jobb å gjøre for å få veien bra igjen. Det endte også med at vi måtte skaffe en traktor for å ordne opp i grøftene som elevene hadde laget. De svingte i alle retninger og var ikke alltid der de skulle være. Ja, ja. Det skal ikke alltid være så være enkelt.


Veien ble bra den, men trengte sårt noen lass med grus og vi var heldige. Ett ektepar fra Norge som kom besøk ordnet med 12 lass med grus, så da ble det veldig bra. TAKK FOR HJELPEN.

Chrispine

Wenche, Morris og Caren

Graduation
Denne gangen har vi vært på to avgangsfester på universitetet for to av våre studenter. Chrispine var ferdig med studier innen data og Morris var ferdig utdannet høyskolelærer i engelsk og litteratur. Morris ble nummer 93 av 1300 studenter. Fantastisk.


For noen år tilbake var Julius ferdig på universitetet. Han utdannet seg innen handel og administrasjon, også han gjorde det veldig bra og ble den 6. beste av 900 elever. Cornel utdannet seg til lærer.

Vi har fortsatt 6 studenter på universitetet. De neste 2 vil bli ferdig nå i 2020.

Vi retter en stor takk til våre faddere og støttepartnere for den hjelpen dere har gitt. Vi er helt avhengig denne hjelpen for å kunne drive vårt arbeide, så tusen takk alle sammen for den innsats dere gjør.


Wenche



                             - Trygghet for ditt bidrag.                            STØTT KENYAHJELPEN                                NYTTIGE LENKER

KenyaHjelpen er medlem av Innsamlings- kontrollen.  Innbetalte midler er sikret å gå til det formålet som er oppgitt.

  KONTAKT OSS

   post@kenyahjelpen.no

MOVIKÅSEN 26,

3135 TORØD

+47 412 03 995   

   Org.nr. 894 284 722

Gavekonto:           


Gaver til utg:


Gi en gave med PayPal: 


Besøk vår nettbutikk   

9365 16 40650


9365 16 40642

Du kan støtte vårt arbeide på flere måter. 

     

         

VIPPS:                    Send til 16449