Vi hadde ikke før kommet til Nyambare før vi fikk besøk av Elizabeth fra jiggersteamet vårt med en 6 års gammel gutt, Zillionare. Gutten har i flere år vært plaget med pustevansker og de kom akkurat fra Nyambare sykehus hvor de fortalte at de ikke kan gjøre noe for gutten, de mistenkte hjerteproblemer. De hadde vært på flere sykehus med ham, men på grunn av økonomien har de ikke hatt mulighet til å ta ham med til ett større sykehus slik at de kan finne ut hva som er galt med ham.
Dette skjedde på lørdag og allerede på mandagen tok vi ham med til ett sykehus i Kisumu hvor de etter mange forskjellige undersøkelser fant ut at han hadde ett stort hull i hjertet, en medfødt hjertefeil og stive hjertevegger. Han ble sent videre til en hjertespesialist som fortalte at han trengte en operasjon så fort som mulig. Denne type operasjon kunne de bare gjøre i Nairobi.
Etter en grundig sjekk på sykehuset i Nairobi fikk vi klarsignal for en operasjon. Problemet var at den ville koste ca 100 - 120 000 kroner i tillegg til de 40 000 kronene vi allerede hadde brukt på alle de undersøkelsene som var gjort.
Da vi ble kjent med Zillionare var han en stille og alvorlig gutt. Han orket ikke mye, men satt for det meste i ro. Da vi møtte ham første gangen gav vi ham en ball, men han greide bare å sprette den ett par ganger før han måtte sette seg ned. Det var slik vi alltid så ham, stille og alvorlig og han pratet veldig lite.
Vi bestemte oss for å gjøre det vi kunne for å hjelpe Zillionare med hjerteoperasjonen. Vi trengte minst 100 000 Nkr før vi kunne si ja til operasjonen. En innsamling på facebook og Spleis ble opprettet og i løpet av kort tid hadde vi fått inn det beløpet vi trengte for å gjennomføre operasjonen.
Det viste seg at det var ett team fra Tsjekkia og Slovakia som skulle gjennomføre operasjonen og det var lange lister for diverse operasjoner som skulle gjennomføres. Hadde ikke Caren dratt til Nairobi for å snakke med sjefslegen hadde vi måttet vente veldig lenge. Det var en lang liste med folk som skulle opereres og Zillionare var langt nede på lista. Heldigvis greide Caren og overtale ham til å sette ham på toppen av lista ved å fortelle om alle dere som har gitt til denne operasjonen og bare ventet på at den skulle bli gjennomført. Hadde vi ikke kommet med denne gangen, så måtte vi eventuelt ventet til neste gang de kom og det var i juli og september.
Operasjonen var vellykket og det var med stor spenning jeg dro for å besøke ham da han kom hjem. Det var så godt å se ham. For en forandring, bare det å se ham smilende og fornøyd var noe helt nytt. Før orket han ikke å gå så mange skrittene før han måtte sette seg ned og det var slik jeg pleide å se ham, - stille og alvorlig. Nå ble jeg møtt av en smilende og pratsom gutt og jeg fikk til og med 2 klemmer av ham. Han største ønske nå var å få en uniform og ransel som han kunne bruke når han begynner på skolen igjen. Foreløpig må han vente 3 måneder før han for lov til å begynne. Denne tiden må han ta det med ro og ha mye næringsrik mat og god oppfølging slik at han kan komme seg etter operasjonen. Elizabeth, lederen for jiggers teamet vårt vil ta seg av ham i denne tiden da bestemoren som han bor hos har flere andre barn som hun tar seg av.
Tusen takk til alle dere som var med å støtte innsamlingen til denne operasjonen. Uten deres støtte hadde vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre denne operasjonen som har gitt Zillionare ett helt nytt liv.
Denne dagen hadde vi planlagt å gi mat til ei gammel bestemor som var syk og for svak til å greie seg selv. Turen pleier å være enkel og vi bruker alltid motorsykkel når vi besøker henne. Denne gangen møtte vi på store utfordringer og vi fikk en innholdsrik tur.
Ett stort område var oversvømt og der vi før brukte motorsykkel måtte vi nå vasse i vann og noen steder var vannet så dypt at vi måtte bruke båt. Befolkningen her er vant til disse oversvømmelsene så for dem var ikke dette noe uvanlig. Noen ganger rekker vannet helt opp til brystet på dem. Det er ikke lett for oss ”pysete” nordmenn og ferdes slik, men så er vi nå heller ikke vant til alle disse bakteriene her, så best å være litt forsiktig. Vannet luktet forresten råttent flere stedet hvor vi passerte. Jeg prøvde så godt jeg kunne og unngå å fylle gummistøvla med vann, men da det var ekstra dypt ett sted hvor jeg tråkket gav jeg opp og vasset bare videre uansett hvor dypt det var der vi gikk.
Dessverre var det ikke bare veien som var oversvømt, men mange åkrer stod også i vann og avlinger var ødelagt også denne gangen for denne hardt prøvede befolkningen. Heldigvis var ingen hus berørt i disse områdene hvor vi var.
Da vi kom på tørt land igjen, ble vi møtt av en gutt og en mor med ett sykt barn som stod og ventet på oss. Caren var allerede informert om dette og hadde gitt beskjed om at de skulle vente på oss. Så vi fikk sendt dem tilbake med båten og videre med motorsykkel til Nyambare sykehus for behandling.
Vi kom da fram til slutt og fikk gitt mat til bestemoren som heldigvis hadde fått dattera hjem slik at hun fikk litt hjelp.
Det ble en litt annerledes 17. mai enn dere hadde hjemme i Norge, men godt å få lov til å være til velsignelse for andre.
Tusen takk til alle støttepartnere, uten dere kunne vi ikke hjulpet de vi møter på vår vei.
vår har møte hver torsdag i gamle Nyambare kirke. En flott gjeng med barn som pleier å storkose seg på disse samlingene. Antallet varierer veldig avhengig om det er skolefri eller ikke. Når det er skole møter kun de minste barna opp som er ferdige på skolen. Antallet som kommer når det er skole varierer mellom 70 -100 barn,på det meste har det møtt opp 250 barn.
Her er det bibel undervisning og mye sang. Før de går hjem får de servert brød og te med melk.
Denne torsdagen hadde vi fått støtte av en fadder slik at vi kunne ha en fest for barna. Dagen startet med sang og bibelundervisning. Etterpå ble det servert høne, kjøtt, ris, brus og chapati. Chapati er en type afrikanske lefse som stekes i panne eller takke.
Festen vakte stor begeistring og barna storkoste seg med all den gode maten. Nå for tiden er det lite mat og mange sulter så det var godt for barna å få ett godt måltid mat.
Vi har vært så heldige og fått en gave til å kjøpe inn 144 par skolesko med sokker. Tidligere har vi delt ut sko til Budala -, Mukhobola-, Mundika-, Mubwayo-, Lugale-, Runyu- og Bubamba primary school. Denne gangen gikk turen til Nanjomi primary school.
Alle disse skolene har jiggers teamet vårt plukket ut da mange av elevene har hatt store problemer med jiggers (sandlopper). Også på Nanjomi primary school har jiggers teamet vårt jobbet trofast for å fjerne jiggers på barna. De har gjort en god jobb her og jiggers er nå fraværende her, dvs det var en som fortsatt hadde jiggers. Det samme gjelder de andre skolene. Jiggers er omtrent utryddet på samtlige skoler takket være den flotte innsatsen til vårt jiggers team.
Ved å dele ut sko til disse barna som bor i disse områdene håper vi at dette vil hjelpe dem til å unngå jiggers også i framtiden.
En kjempeflott gave fra en sponsor som vil bety mye for disse barna.
Det er ikke bare bare å arrangere eldretreff når vi ikke helt vet hvor mange som kommer. Mat var kjøpt inn og alt planlagt ned til minste detalj og så kom det dobbelt så mange enn det vi hadde regnet med. For dette eldretreffet overgikk alle andre eldretreff som vi har hatt. 200 eldre møtte opp på tilstelningen, mens det vanlige er 80 -100 personer. I full fart måtte vi leie ett telt slik at alle kunne få en plass i skyggen og flere stoler måtte skaffes. Ikke nok med det, mer mat måtte kjøpes inn og ettersom dette stedet lå litt avsides var ikke det så enkelt sånn på sparket. Men alt ordnet seg til slutt og mat ble det.
De som møter opp på disse eldretreffene er eldre fra forskjellige trossamfunn og ikke troende, men de er alle ivrige med i sangen og de elsker å synge. Det er virkelig gøy å se dem.
Når vi arrangerer slike eldretreff er det ett stort apparat i gang for å få alt til å klaffe. Allerede dagen før er det innkjøp av alt som trengs til eldretreffet. 4 personer starter med å lage mat kvelden før og jobber om natta for å få ferdig all maten. Selve dagen er det i alt 9 personer som lager den resterende maten. Vi bruker 3 motorsykler til å hjelpe oss med å frakte mat og folk. Ettersom det var så mange som møtte opp denne dagen, ble det også en del ekstra kjøring for å kjøpe inn mer mat, brus og sukker. Og det er lange avstander til butikker for å få tak i det som trengs så det tar tid.
Ei eldre dame trenger hjelp til å komme seg på sykehuset.
Gode medhjelpere sørger for at alt fungerer.
Fra 9 – 11 får de eldre servert te og brød mens de koser seg og skravler med kjente som de kanskje ikke har sett på lenge. Lunch blir servert ved 13- tiden. I mellom tiden blir det mye sang, vitnesbyrd og andakt som denne gangen ble holdt av ”bishop” Pascal. Vi prøver å avslutte med utdeling av sukker ved 15-tiden.
Denne gangen var det flere syke tilstede som vi måtte sende til Nyambare sykehus for behandling. Ettersom de selv ikke har noen mulighet til å betale for sykehus behandlingen, betaler vi alltid denne for dem.
Etter at alle har dratt hjem fortsetter arbeidet med rengjøring og opprydding. Flere av de eldre trenger også å bli kjørt hjem, så innen arbeidere og motorsyklister er tilbake på Nyambare er klokken blitt nærmere 18.30. Så det er lange dager for å arrangere slike treff.
Tusen takk til alle dere som er med slik at vi kan arrangere slike eldretreff, både dere som støtter oss økonomisk og dere som jobber i 2 dager for å få dette til.
Nyambare primary school
Vi var så heldig å få håndballdrakter og baller fra Tjøme håndball. Skal si det var stor stas da vi delte ut draktene og noen av ballene på Nyambare primary school. Vi hadde også fått noen fotballsko fra ett annet sted som vi passet på å dele ut samtidig.
Vi delte også ut håndballer til andre skoler: Maduwa primary school og Mundere special school.
Tusen takk til Tjøme håndball for gavene. Både barna og lærerne takket så mye for de flotte gavene.
Maduwa primary school i Yala-sumpen
Mundere special school
Det er så godt å se at det nytter å hjelpe. For en forandring med Elvis etter at vi begynte å gi ham egg, melk, bønner og frukt hver eneste dag i tillegg til den vanlige maten som besteforeldrene gir ham. Han er også veldig heldig som har ei så flott bestemor som virkelig tar seg veldig godt av ham. Nå har han lagt på seg så mye at bestemoren sliter med å bære ham, så da var det flott at vi også hadde mulighet til å gi ham en rullestol som gjør det lettere å frakte ham rundt.
Dessverre hender det han får liggesår tross de forholdsreglene vi tar. Heldigvis er Dick flink til å stelle sår, Så han har fått jobben med å hjelpe Elvis med sårstell.
Mye av oppgavene våre de siste 2-3 åra har vært å ta seg av syke, både eldre og barn. Dette er personer som trenger behandling på større sykehus med god kompetanse og som selv ikke har mulighet til å betale for hverken undersøkelser eller behandling.
Noen av dem har vært gjennom større operasjoner slik som Zillionare, som måtte til Nairobi for en hjerteoperasjon. Andre har hatt store svulster som måtte fjernes og som ikke hadde overlevd uten å få hjelp. Blant annet ei 13 år gammel jente som vi fikk redde i siste liten. Hun hadde en stor svulst på 4 kilo som trykket på lunger og tarmer og lungene begynte å fylles med vann. Hun måtte ha oksygen tilførsel med en gang vi ankom sykehuset.
Takket være dere som støtter KenyaHjelpen hadde vi mulighet til å ta henne med på sykehus for operasjon og nå er hun tilbake på skolen. Vi har også hjulpet flere med kreft som har fått den behandlingen de trengte.
Det er så godt å kunne være til hjelp for disse alvorlig syke som uten hjelp kanskje ville ha dødd fra sine barn eller barn som hadde etterlatt sine foreldre i stor sorg. De fleste av dem har fått ett nytt liv og igjen vært til glede for sine familier.
Dessverre er vi ikke like heldige hver gang. Hence, 13 år hadde kreft i benet, men da vi hørte om ham hadde kreften spredd seg og behandlingen kom for sent i gang og han døde dessverre fra oss.
Denne gangen var vi så heldige å få besøk av vår sønn og svigerdatter, Kjell André og Heidi. Vi hadde en kjempeflott stund sammen med mange turer både til sump området og til Uganda.
I Uganda fikk vi være til velsignelse for 4 barn som var sendt hjem fra skolen. Vi fikk betalt skolepengene de trengte og en av dem var foreldreløs, så han tok vi inn i programmet.
Vi retter en stor takk til våre faddere og støttepartnere for den hjelpen dere har gitt. Vi er helt avhengig denne hjelpen for å kunne drive vårt arbeide, så tusen takk alle sammen for den innsats dere gjør.
Ønsker du å gi en ekstra gave til KenyaHjelpen så kan du bruke konto nummer 9365.16.40650 eller vippse til 16449.
Wenche
- - Trygghet for ditt bidrag. STØTT KENYAHJELPEN NYTTIGE LENKER
KONTAKT OSS
MOVIKÅSEN 26,
3135 TORØD
+47 412 03 995
Org.nr. 894 284 722
KenyaHjelpen er medlem av Innsamlings- kontrollen. Innbetalte midler er sikret å gå til det formålet som er oppgitt.
Du kan støtte vårt arbeide på flere måter.
> VIPPS: Send til 16449
> Gavekonto: 9365 16 40650
> Gaver til utg: 9365 16 40642
> Gi en gave med PayPal:
